De fleste som kanskje leser denne artikkelen har ikke engang rundet 50 år enda, men det er ingen hemmelighet at tanken på 50 år i helheten virker veldig lenge – og nei, her er ikke fokuset på å understreke at det dreier seg om en lang tid, eller at mannen det her skal handle om skal føle seg gammel ... Tvert om – det er for å feire at NTK faktisk har vært en arena som har gjort det mulig for sine medlemmer å utvikle slike livshistorier som denne til Stian Støvland. En artikkel er selvfølgelig ikke nok for å skrive om disse årene, men vi vil uansett markere det og høre litt med han hva han tenker rundt jubileet!
Seterveien – det første møte med tennis og NTK
Det skulle vise seg å være en stor fordel for Stian å vokse opp i Seterveien – han bodde på motsatt side av utebanene og det tok ikke lang tid før man kunne se han på minibanene. Selv da hadde NTK lange ventelister, men siden han var en “gammelkjenning” fra minibanene fikk han prioritert plass og startet dermed opp med gruppetimer i en alder av 7 år. I starten var det kun en gang i uken.
- Det var veldig moro. Jeg hang der stort sett hver dag. Etter hvert var det stor glede over å bli gammel nok til å bruke grusbanene. Husker også godt dugnadene når bobla som vi hadde den gangen skulle opp eller ned. Særlig pausene med vaffel og god stemning.
Etter hvert skulle det vise seg at tennisen skulle utvikle seg til å bli en livsstil for nordstrand-gutten. Han har spilt topp tennis i Norge og lenge vært blant de beste, etter hvert bestemte han seg også for å spille College Tennis i USA på Samford University i Alabama, etterfulgt av Arizona State University i Arizona. Minnene er mange, og for det meste gode.
- Å...Det er sååå mange gode minner. De fleste har med å reise på turnering eller treningsleir å gjøre. Mange treningsleirer på Mallorca som var legendariske i tillegg til togreiser til Stavanger og også noen turneringer i Scandinavia.
Hva er det beste minnet da?
- Et av de aller beste minnene er fra da jeg ble tatt ut på landslaget u14 og reiste til Italia for å spille EM lag. Det var stort og veldig moro. College tennis i USA var også ufattelig gøy å få oppleve, for en unggutt som elsker tennis. Legger han til.
De som kjenner Stian godt, har helt sikkert en aning om hans store entusiasme for musikk. Enten det er på sommer-campene med The Beatles i bakgrunnen, eller i baksetet i bilen hans på vei til/fra trening – alltid musikk, og i all objektivitet – god musikk! Det faller dermed naturlig å undersøke videre hva slags musikk som henger med de gode minnene.
- Musikken har absolutt akkompagnert oppveksten og tennisen opp igjennom. Selvfølgelig litt forskjellig til de forskjellige periodene. Det som har satt seg fast er i sammenheng med de gode minnene - altså treningsleirene på Mallorca, hvor Pink Floyd og Dire Straits dominerte musikkspilleren mest. Jeg husker også flere av gutta med gode luftgitarprestasjoner på balkongen på hotellet mellom øktene. Dette er jo 40 år siden, men husker det som det var i går.
Det går noen rykter rundt Nordstrand om dage, om en liten konsert på 1.mai. Altså på åpningen av utebanene, i regi av Stian, men her tørr vi ikke helt å grave da det kan hende det er en overraskelse. Viktig å ikke falle av den røde tråden i denne artikkelen heller. (... Vi håper i alle fall det ligger noe musikk på lur - forhåpentligvis LIVE musikk …)
Klubbtilhørighet - et nøkkelord for idrettsglede (også sett fra flere perspektiv)
Ikke mange har hatt muligheten til å erfare tennis i sin helhet, slik Stian har. Gjennom farsrollen, trenerrollen, spiller-rollen, medlemsrollen, styremedlem-rollen ... Ja, listen er lang. Det er en rikdom av erfaringer svært få bærer, og det kan videre understrekes at det sterke båndet til klubben har mye av skylden. Dette båndet har en livshistorie på 50 år, og det fortsetter. Samtidig må det deles her at, for de som ikke kjenner til Støvland så har han altså fylt (og fortsetter å fylle) flere av disse rollene – for ja, når man leser her får man kanskje inntrykket av en svært gammel mann som har pensjonert seg, men sannheten er en helt annen. Du ser han som trener på anlegget til OTA, Ljan og NTK, du ser han på store turneringer som turneringsleder og sist, men ikke minst ser du han på banen i full kampmodus på mandager med resten av veteranlaget til NTK (med spillere som Petter Jetzel, og det, vel å bemerke, etter en lang arbeidsdag på banen – tenk det!). Han har en trener CV fylt med trenermeritter som; landslagstrener for jenter u.14 i EM og Nordisk, lagkaptein for herrelaget og damelaget til NTK, tidligere sportsligleder og ikke minst utallige toppspillere som har deltatt på hans treninger i regi av klubben opp gjennom årene. Mulig med glipp i informasjonen her og at mye kan legges til, men beskjedenheten til Stian er fortsatt stor, selv med all erfaring og kunnskap.
-50 år er jo lenge, men vi har jo aktive medlemmer som har enda lengre historie. Min opplevelse av klubben når jeg tenker tilbake er samholdet. Om vi har vært på treningsleir eller om det har vært dugnad, turnering eller klubbfester, det har alltid vært et fantastisk miljø både på og utenfor banen. Jeg er også sikker på at dette har vært med på å gi klubben de fantastisk gode resultatene vi har hatt. Det har selvsagt ikke vært 50 år med bare oppturer, men nesten. Slår han fast.
Hvilke egenskaper har du utviklet fra å være i idretten i 50 år, som du er takknemlig for?
- Det å kunne godta et tap. Etterhvert innser du at det alltid kommer nye muligheter. Jeg hadde vel ikke eksemplarisk oppførsel da jeg var 14, men lærte gradvis med årene. I tillegg tror jeg det å være individualist i en gruppe har vært bra. Det å hjelpe hverandre til å bli bedre og ikke bare tenke egne fremganger er noe jeg er blitt bedre på.
Videre til dine roller opp gjennom din tenniskarriere, la oss starte med den viktigste. Hvordan var det å kombinere farsrollen med trenerrollen i en lang periode?
- Jeg synes det var helt fantastisk å ha muligheten til å være sammen med Caroline og Mikkel på jobb. Og så var og er jeg veldig stolt over det de gjorde og gjør på tennisbanen. De ble aldri best, men var gode. Det kan imidlertid være utfordrende å trene egne barn når de blir tenåringer. Det gikk en kule varmt av og til, og etterhvert så måtte jeg overlate til andre å gi tilbakemeldinger.
Den erfaringen har sikkert gitt deg masse kunnskap om foreldrerollen i tennis, kan du videre dele noen tips her til leserne som har barn i tennis?
-Ja, definitivt. Nå er barn forskjellige, men man skal være varsom med å ta trenerrollen når barna nærmer seg tenårene. Oppfølging fra foreldre er veldig viktig for de som ønsker å satse på tennis, men gjør det i samarbeid med trenerne i klubben. De vet som regel best, mens foreldrene kjenner barna best. Vær involvert og støttende og unngå konflikter. Det er også viktig å tenke på at utviklingen i tennis tar langt tid, så vær tålmodig. En annen ting som jeg mener kan gjøre underverker for egne barn er å inkludere vennene. Få med deg så mange som mulig i stedet for å legge alle ressurser inn på egne barn. Det som er helt sikkert er at hvis barna har noen venner som er bedre enn dem så gagner det dem i lengden. Jeg har et godt eksempel med mine foreldre som alltid støtten meg uansett hva, slik at jeg kunne drive med tennis gjennom ren idrettsglede. Mange spillere opplevde press på min tid, noe kanskje enda flere gjør i dag – dette var jeg utrolig heldig med å unngå. Derfor bruker jeg dem ofte som eksempel, når folk spør meg om foreldrerollen– takket være dem fikk jeg oppleve, og fortsetter å oppleve, tennis på best mulig måte.
Så har vi trenerrollen - rollen som de fleste på NTK i dag, kjenner deg best gjennom. Mye hardt arbeid ligger i det å være en trener, og ikke minst en god trener. Hvilke tanker har du gjort deg rundt trenerollen, og årene du har lært bort idretten til stor fornøyde medlemmer, i hovedsak barn og ungdom? Mange toppspillere har også fått gleden av å lære av deg - noe åpenbaring?
- Kanskje ikke en åpenbaring, men mer en bekreftelse av mistanken om at det er fantastisk å få jobbe med barn og ungdom uansett nivå og mål. Åpenbaringen er kanskje rundt tematikken til den rollen vi trenere kan spille for barn som ikke alltid har det så bra og som ser fritidsaktiviteter som et kjærkomment pusterom. Den har så stor verdi og derfor har trenerjobben alltid vært en prioritet for meg – den har stor betydning i form av å gi og ikke minst glede!
Så må vi ikke glemme, snart blir Stian bestefar til to. Han har gjennom sin klubbtilhørighet og kjærlighet for idrett rekruttert Caroline (datter, tidligere spiller og trener på NTK), Mikkel (sønn, medlem, tidligere assistent trener og tidligere spiller) og ikke minst Pernille (kone, medlem og hobby-spiller) til NTK. Altså slipper man ikke så lett unna klubben, Stian og NTK er som en pakke, man får ikke den ene uten den andre. Det kan også antas at det ligger i genene, både Caroline og Mikkel utviklet stor lidenskap til idretten uten at far og mor presset på. I dag er til og med Caroline, som de fleste vet hovedansvarlig for Tennis Kids på NTK.
Hvis (med andre ord NÅR) dine barnebarn velger å spille tennis og etterhvert konkurranse tennis - hvem vil være hovedtrener da i Team Støvland? Deg, Caroline eller Mikkel? Pernille vet vi tar fysdelen!
- Ha ha, det må vel bli en utenfor familien da? Vi har jo allerede Cornelia på gang. Hun er 2,5 år og skal nok få prøve seg på tennisbanen. Jeg skal forsøke å følge mitt eget råd og la klubbtreneren være hovedtreneren mens jeg prøver å få med kompisene. Legger han til med et stort smil.
Tilslutt; hvis du kunne gitt alle NTK-medlemmer og ansatte ett tips fra alle år du har vært i klubben - hva hadde det vært?
-Et stikkord er tålmodighet. Både når du spiller poeng og generelt sett prøver å lære deg noe nytt. Det var noe jeg manglet som spiller, og som jeg håper jeg har utviklet i dag. Et godt eksempel er at det gjelder å bygge opp poengene når man spiller kamp uten å gjøre feil. Dette krever TÅLMODIGHET. Det kan ikke gjentas for ofte. Når du prøver å lære noe nytt kan det være frustrerende, men det tar tid å gjøre endringer og noen ganger blir det dårligere før det blir bedre. Tålmodighet er derfor et must, uansett hva du ønsker å oppnå, og uansett utgangspunkt!
5 fun-facts om Stian:
Det er ingen hemmelighet at når det snakkes om NTK, så er en av de første personene man kommer på, Stian Støvland, eller “Mr. NTK” som mange kaller han. Det vil han alltid være! Vi ansatte setter stor pris på å dele banen med deg og ikke minst få masse morsomme historier når vi har tid til å snakke om fortiden og generelt klubben. Nå vet vi at ny jobb er like rundt hjørnet på Ljan, men vi er veldig glade for at du fortsatt holder en fot langt inne i klubben og ikke gir helt slipp på NTK som trener. Med dette gratulerer vi Stian med dagen, for i dag fyller han år!!!... Ikke minst gratulerer til NTK for å ha så stor og bred klubbhistorie - dette er ett prakteksempel på klubbtilhørighet og idrettsglede i 50 år, og det med fortsettelse! Tennis kan altså være så mye mer enn noen linjer, ett nett og poengsystem!
Planen for åpning av banene er på plass!
1. mai åpningsfest av utelegget - årlig tradisjon!
Snart er det tid for en av årets faste begivenheter hos NTK, nemlig 1. mai-festen for å åpne uteanlegget.
Åpningsdugnad mandag 8 april
Nå er tiden inne for vår årlige åpningsdugnad, og vi setter stor pris på din hjelp!