Kristina Petkova

Ansvarlig trener rookies

Kristina er født i Sofia, Bulgaria i 1995!  Oppvokst i Norge siden år 2000 takket være de sterke røtter til Norge med blant annet en bestefar som jobbet som diplomat på tidlig 80-tallet og en mor som gikk på Uranienborgskole.

Kristina har en bakgrunn som en av de topp- 5 beste i Norge i juniorklassene fra 12-årsalderen fram til 16-årsalderen (når hun valgte å slutte helt). Under perioden ble det titler i NM, lagturneringer, NC og RM. Hun begynte etterhvert å reise utenlands på turneringer før hun brått en dag valgte å slutte helt. I dag har hun en lang erfaring innen treneryrket og har også alle ITF kvalifikasjonene (trener 1,2 og 3).

De beste tennisminnene hun har med seg fra når hun konkurrerte er:

• Å vinne NM u.14 sammen med sin daværende doublepartner Federica Egidius (også en av toppspillerne på den tiden). Dette var på 100-årsjubileet til NTF og det ble gjort stor stas på premieutdelingen og ikke minst videre feiring.

• Når hun dro i land en avgjørende lagkamp i eliteserien (på hjemmebane) for OTK-damelaget i en alder av 13 år - kampen varte ca. 3 timer. Takket være den sterke lagånden og støtten underveis fra alle i klubben som stod og heiet (UNDER HELE KAMPEN) ble dette raskt ett av de fineste og mest verdifulle øyeblikkene på banen!

• Generelt er hennes beste tennisminner basert på de utallige lange dagene på tennisbanen med venner. «Det var en tid preget av lite telefonbruk (kun hvis det var sterkt nødvendig). Spesielt sommerminnene sitter godt fast i hukommelsen. Vi hadde ikke noe organisert trening i ferien, så alt var avhengig av oss spillere. Vi trengte ikke mor, far eller trener for å sørge for å trene bra mot kommende turneringer. Fys, tennis, egentrening og ball-lek var noe vi hadde orden på selv! Det var faktisk perioder vi var såpass lenge på banen og klubbhuset at foreldrene våre måtte komme innom for å se om vi var ok, da vi hadde helt glemt å komme hjem til avtalt tid».

Når begynte du å jobbe i NTK og hva gjorde du før det?

- 15. april i år rundet jeg hele 8 år som ansatt i klubben. Før det jobbet jeg i hovedsak som sparringspartner for topp-spillere i Bulgaria og i Norge. Samtidig i den perioden jobbet hun som servitør og bartender på steder som blant annet Josefines Vertshus og Cruise båtene på Oslofjorden, hvorjeg  utviklet egenskaper fra service-bransjen som hjalp i treneryrket. Jeg vokste meg etterhvert inn i trenerrollen gjennom lenger sommerjobber i Bulgaria - noe som skulle vise seg å bli min lidenskap (gitt at jeg sluttet å konkurrere som 16-åring). Rett før jeg fikk jobben på NTK startet jeg å studere på Oslo Universitetet, men fant raskt ut at det ikke var mulig å fullføre. Studiet var fulltid uten fleksibilitet og jeg måtte ta et valg mellom det eller treneryrket. Jobbmulighetene jeg fikk i tenårene fristet mer!

Hvorfor har du valgt å jobbe i NTK?

- Jeg spilte aktivt for Oslo Tennisklubb som junior. Aldri i verden hadde jeg trodd den gang at jeg skulle ende opp med å være trener hos oss. NTK var en av klubbene som jeg konkurrerte mest mot. Et godt eksempel er de tusenvis av gangene jeg og Melanie Stokke har spilt mot hverandre opp gjennom årene i juniorklassene.  

Valget for å jobbe i NTK ble rett og slett en uforventet "golden ticket» gjennom kontakter. Jeg ble hentet inn som trener. Videre skulle klubben vise seg å bli det jeg idag kaller  «mitt andre hjem». Valget om å fortsette å jobbe på NTK henger i hovedsak med alle mulighetene jeg fikk tildelt i en ung alder og at klubben viste så mye tillit og ikke minst støtte til mitt potensiale for å vokse meg inn i trenerrollen jeg har idag. Idag har vi det beste teamet med god balanse av kjønn, erfaring og kunnskap!  Ikke minst er klubbmiljøet utrolig godt med mange hyggelige medlemmer.

Hva er viktig for deg som trener når du jobber med spillerne dine?

-Min trenerfilosofi går ut på: "Å utvikle og se «det hele mennesket»

Uansett om man skal spille for gøy eller drømmer om å bli toppspiller, er min prioritet nr.1 å utvikle gode verdier og holdninger gjennom omgivelsene og mulighetene idretten gir! Til syvende og sist er det fint å minne seg selv på at tennis gjerne er noe man velger å drive med. Er man nøye med å implementere det i sitt liv gjennom verdier som «sunn idrett» og idrettsglede, er det en aktivitet man kan ha med seg livet ut!  Med god holdning og gode verdier kan man nå langt - uansett drømmer!

Med din bakgrunn som tennistrener/tennisspiller, hva er ditt beste tips til en som ønsker å bli en god tennisspiller?

- Ett av de beste tipsene jeg kan gi er at tennis (akkurat som mye annet i livet) krever riktige prioriteringer, og at man genuint ønsker å jobbe SMART og målrettet mot sine drømmer. Skal man nå toppen er det viktig å være realistisk mtp. arbeidet og tiden man er villig til å ofre - matcher det overnevnte egentlig med drømmene dine?  Husk at det er ingen garanti for at du blir toppspiller selv om du står på 24/7, men sjansene er betydelig større hvis du er villig til å prøve.

Hvilke andre hobbyer har du enn tennis?

Akkurat nå er jeg fulltidsstudent (2. år bachelor i Digital markedsføring og ledelse). Så mye av hverdagen min går riktig nok i logistikken rundt å balansere jobb og skole (nettstudier)- heldigvis liker jeg utfordringer! Ellers (hvis det blir noe tid) er jeg veldig glad i turer i naturen, reise, dele gode stunder med venner og familie, og sist men ikke minst trening!

Har du noen «fun fact» vi burte vite om?

Ønsker å legge til litt mer om mine meritter:

Den desidert største stoltheten i min tenniskarriere var når jeg og NTK- legenden, Stian Støvland vant «NTK COACHES CHRISTMAS GAMES». Det slo virkelig uheldig ut for våre konkurrenter, fordi vi briljerte, vi var (og er) rett og slett for gode - ydmykhet er viktig, men fakta bør heller ikke overses...

Utfyllende detaljer rundt denne (HISTORISKE) hendelsen har siden den gang blitt nedprioritert mtp. publisering og videre markering på bla. NTKs nettsider. Ryktet sier at grunnen er at de beseirende fortsatt bærer (et STORT) preg av tapet som fant sted i Februar…

Vil derfor her bruke muligheten til å markere dette og ikke minst takke Stian Støvland.